PERSON 2

KOLLABORATØRER 2

 

En oversikt over personer som i ord og/eller handling promoterer innvandring og islamisering samt samarbeider med okkupantene, politikere, organisasjoner og næringsliv, finner du nedenfor:

*****************************************************************************************************************************

DETTE ER SIDE 2 AV KOLLABORATØRER - VIL DU SE SIDE 1, BRUK KONTAKTSKJEMA

 

*****************************************************************************************************************************

 

Mads Andenæs

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo

 

Advokatforeningen og jusprofessor mener politiet i desember 2016 brøt loven i iveren etter å få unge asylsøkere ut av landet.

Norske myndigheter har intensivert utkastelsen av unge asylsøkere, og aldri før har så mange instanser vært kritiske og bekymret for de mindreårige asylsøkernes rettssikkerhet og helse.

Nå retter Advokatforeningen krass kritikk mot Politiets Utlendingsenhet (PU). De mener PU bryter norsk lov i iveren etter å få de unge asylsøkerne ut av Norge

Etter å ha lest til en matteprøve la 17 år gamle Amir seg til å sove på Arna mottak utenfor Bergen. Klokken halv tre på natten ble han vekket av fire politifolk som lyste ham i øynene. Med håndjern på ble Amir kjørt til Bergen politistasjon, og satt på glattcelle uten å vite hvorfor.

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs, støtter Advokatforeningen. Han mener asylsøkere behandles i strid med grunnleggende prinsipper i rettssystemet vårt. – De har færre rettssikkerhetsgarantier enn andre mennesker, enn nordmenn, og det er diskriminering. Det er utrolig uheldig for oss at vi har latt dette utvikle seg på den måten vi har gjort, sier Andenæs.

 

 

 

Øivind Sand

Ordfører i Rælingen

 

Rælingen er fantastisk kommune til å ta imot flyktninger, og jeg snakker ikke for min kjære mor, sier ordfører Øivind Sand, ordfører (Ap).

Han forteller at de har gode resultater med å få flyktninger i jobb eller utdanning: – Vi klarer det ikke bare å få dem ut i jobb, men at de kjøper egen bolig også. Gjennomsnittlig bruker vi to år, sier han.

 

Rælingen kan ta imot inntil 40 i året, men pendlerkommunen har ikke bruk for arbeidskraften selv: – Nei, derfor bruker vi hele arbeidsmarkedet på Romerike, og det går fint, sier ordføreren.

 

Han sier de ønsker flyktninger velkommen fordi de er en ressurs som kan bidra til samfunnsutvikling, og at de har bygget opp en flyktningtjeneste med god kompetanse som de ønsker å beholde. Samtidig har kommunen spart opp nesten 20 millioner kroner av pengene de får fra staten for å bosette flyktningene.

 

 

Are Skancke Andreassen

Administrerende direktør i Nord-Norsk Mottakssenter

 

Sylvi Listhaug kommer i august 2016 til Bodø for å møte flyktninger. Statsråden skal blant annet møte flyktninger som har gjennomført kurs i norsk og samfunnsfag og fått seg jobb i Norge. Ordfører Ida Pinnerød ser frem til statsrådbesøket og til å fortelle hvorfor det går så bra i Bodø.

Nord-Norsk Mottakssenter driver asylmottak i hele Nord-Norge og har åtte mottak i Nordland. Administrerende direktør Are Skancke Andreassen skal også delta på møtet med Listhaug. – Jeg vil fortelle hva vi gjør som vi mener er riktig. Et godt samarbeid mellom oss og kommunene er nøkkelen for å lykkes med integreringen. – Det blir veldig interessant å høre hva hun tenker om årene som kommer i bransjen vi jobber i, og så blir det helt sikkert noen gode diskusjoner underveis, sier Skancke Andreassen.

 

 

Olav Gunnar Ballo,

Fastlege og tidligere stortingsrepresentant

 

2012 sa det brått stopp skriver han i desember 2016. Roland fikk ikke lenger skattekort, fordi han ikke hadde fått oppholdstillatelse i Norge.

 

Gjennom det siste tiåret har mine foreldre, søsken og jeg (og mange andre i Alta) blitt godt kjent med en blid og omgjengelig mann fra Afrika. Han heter Roland Ouendeno. Han er fra Guinea i Vest-Afrika, og er 36 år gammel.

Etter å ha gått i skjul i Guinea, klarte Roland etter hvert å reise fra Afrika. 27. oktober 2003 kom han til transittmottaket Trandum i Norge. Herfra ble han sendt til Alta, der han har bodd siden. Men i 2012 sa det brått stopp. Roland fikk ikke lenger skattekort, fordi han ikke hadde fått oppholdstillatelse i Norge. Myndighetene anklaget han for å ha arbeidet ulovlig i landet, og bare gjennom advokatbistand klarte han å hindre at det ble rettssak om at han hadde forsørget seg selv.

 

 

Jan M. Birkeland

Advokat Advokatfirmaet Berntsen & Birkeland DA

 

Søstrene Hawjin (12) og Nawjin (10) Alinejad har bodd i Haugesund hele livet og har aldri vært i Iran skriver han i januar 2017. I dag falt dommen i lagmannsretten: De får bli i Norge.

Hawjin ble født i 2004 i Haugesund og i 2006 kom Nawjin til verden. Da familien fikk endelig avslag og beskjed om at de risikerte tvangsretur, gikk de til sak mot den norske stat. I tingretten var beskjeden at jentene må til Iran.

Men i dag kom dommen fra ankesaken i lagmannsretten: Jentene får bli i Norge. «Nå skal vi juble og feire», var beskjeden familien la ut på støttegruppen sin på Facebook i ettermiddag.

– Etter 14 år med dårlige beskjeder får vi endelig en god beskjed. Barna og kona gråt da vi fikk høre det og alle er veldig glade. Men vi er litt forsiktige og venter på om UNE vil anke saken, sier Alinejad.

- Familien er selvsagt kjempeglade, sier deres advokat Jan Birkeland

 

 

Heidi Biseth

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge

 

Ungdommer som nettopp har kommet til Norge trives mye bedre i april 2016 når de får gå på skole med jevnaldrende. Grunnskole på videregående for ungdom med kort botid er et prøveprosjekt som nå har blitt evaluert av forskere ved Høgskolen i Sørøst-Norge. De har funnet ut at elevenes fravær har blitt redusert med 30 prosent etter at de ble flyttet til klasser med jevnaldrende. Noe av årsaken er at ungdommene trives bedre på skolen. – Her kan de være ungdommer, få norske venner og lære det norske ungdomsspråket. Det er helt nødvendig for å få til et godt læringsmiljø, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Heidi Biseth.

 

 

Jan Paul Bjørkøy

KIWI-sjef

 

KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy mener i juni 2016 at innstilling og lærevillighet går foran bakgrunn i bedriften han fronter. – Vi merker at det er interesse fra samfunnet rundt oss for hva vi gjør nå, har gjort inntil nå og vil gjøre videre når det gjelder kjedeskolen, og de 10.000 som har vært med på laget og gjennomført ulike jobbkurs. I Drammensområdet har 36 prosent av de ansatte flyktning- og innvandrerbakgrunn, får vi opplyst via KIWI-sjefen. Samtidig er det helt andre faktorer enn etnisk bakgrunn som påvirker rekrutterings- og ansettelsesprosessene. – Vi ser etter hva slags innstilling den enkelte har, og hva man vil og ønsker fremfor hva man er. Hvilken utdannelse man har og hvor man kommer fra, er ikke så viktig. At man vil gjøre en god jobb for oss og opptrer lærevillig er det vi verdsetter mest, avrunder Bjørkøy.

 

 

Anne Kverneland Bogsnes

Fylkesdirektør i Nav Hordaland

 

Vi snakkar stadig om at vi i større grad må nytta oss av den ordinære arbeidsmarknaden for å integrere innvandrarar i Noreg. Men korleis skal vi få til det? Spør hun i november 2016.

Vi veit at innvandrarar samla sett har lågare arbeidsdeltaking enn befolkninga elles. Dei har høgare risiko for å vere arbeidslause og for å vere mottakarar av økonomisk sosialhjelp. Fire av ti barn av innvandrarar lever i fattigdom.

Årsaka er ofte ein kombinasjon av barnerike familiar og svak arbeidsdeltaking hjå foreldra, heiter det i ei rapport som Statistisk sentralbyrå har laga for Arbeids- og sosialdepartementet. I oktober var nær ein tredjedel av dei arbeidslause i Hordaland innvandrarar.

Dersom vi skal lukkast i arbeidet med å integrere disse, vil arbeid vere eit sentralt verkemiddel. Høg yrkesdeltaking er ikkje berre avgjerande for å finansiere velferdsstaten, det er også ei forsikring mot fattigdom for den enkelte.

I NAV i Hordaland har vi lang tradisjon for å tenkje innovativt i møte med innvandrarar. Endringane i arbeidsmarknaden og samfunnet elles krev at vi ser på korleis arbeidsmarknaden kan brukast som ein effektiv arena for integrering og læring av språk. Difor har vi saman med Bergen kommune oppretta ei arbeidsgruppe. Den skal sjå nærare på korleis såkalla Supported Employment (SE) og individuell jobbstøtte kan bli brukt for denne gruppa.

 

Nabokjerringas kommentar: Hvilket arbeidsmarked er det hun snakker om? Arbeidsledigheten er rekordhøy – ikke minst blant de unge. Dette er ganske dustete!

 

 

Live Berger Brekke

Lærer ved Språksenteret i Oslo

 

Nå skal Oslo kommune lære barn norsk på rekordtid skriver media i november 2016. Oslo kommune tester nå ut hvordan barn og ungdom kan lære norsk på ned til tre måneder, straks de er kommet til Norge. - Her er det vesentlig at det er elevene som er aktive og ikke læreren, sier lærer Live Berger Brekke ved Språksenteret i Oslo. Språksenteret er et prosjekt fra høsten 2014 og ut skoleåret 2017/2018. Elevene lærer norsk intensivt.

 

 

Astrid Aarhus Byrknes

Lindås-ordfører

Kommuner over hele landet sliter med å skaffe nok språkpraksisplasser til flyktninger. Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrknes gjorde noe med det.

 

For to måneder siden så ordføreren det store behovet for språkpraksisplasser i sin egen kommune. Nå har hun Tedros fra Eritrea hos seg to dager i uken, og slik lærer han norsk. To dager i uken lærer Tedros Haile norsk, på jobb med ordfører Astrid Aarhus Byrknes i Lindås kommune. – Jeg vil oppfordre alle som har mulighet til å ta imot elever. Dette er veldig givende. Det er ikke arbeidskrevende heller, men helt motsatt. Du får mye mer enn du gir, sier Astrid Aarhus Byrknes.

 

 

Thor Gjermund Eriksen

Kringkastingssjef

 

Mediemangfoldet i Norge har aldri vært større, men det NORSKE mediemangfoldet er under press skriver han i desember 2016.

Som mediebrukere kan vi nå velge fra en bokstavelig talt grenseløs meny av innhold: Spektakulære naturprogrammer, all verdens sport, det ypperste av underholdning, drama, kunst, kultur og dokumentarer – det meste bare en smarttelefonberøring unna.

En forsvinnende liten del av det er norsk. Og hva så? Det må da være et ubetinget gode at vi nå har tilgang til så enormt mye – at jeg kan velge akkurat det innholdet jeg er mest interessert i?

Selvfølgelig er det et gode. For vi mennesker er tross alt forskjellige, med ulike preferanser, holdninger, livssyn, interesser og behov. Og nettopp det syns jeg er en styrke ved det norske samfunnet, at vi generelt har stor toleranse for mangfold og ulikhet – enten det handler om religiøs tro, seksuell legning, livssyn eller livsstil.

Debatten om kultur, mangfold, deltagelse og medier er for fragmentert. Den helhetlige tilnærmingen mangler.

Vi kan begynne med å bruke de virkemidlene vi har og som vi vet virker. Støtte til et sterkt og mangfoldig kulturliv, stabile og gode rammer for allmennkringkasteren NRK, stimulans og støtte til et norsk mediemangfold. Og fornye kravene og støtten til en kommersiell allmennkringkaster.

Det haster litt nå hvis vi skal fortsette å få det beste fra to verdener – det globale grenseløse og det norske vi bygger fellesskapet på.

 

Nabokjerringas kommentar: «… det norske vi bygger fellesskapet på»

Dette er feil, NRK diskriminerer det norske. Den såkalte allmennkringkasteren opptrer som en politisk aktivist på vegne av alt som ikke er norsk. I alle reportasjer fokuseres på mørkhudede personer og kriminelle innvandrere blir ikke nevnt etc. etc. Det virker som Eriksen opptrer som rasist (jfr. rasister.no) mot alt som er norsk. I sin konsekvens er dette å betrakte som landssvik (jfr. landssviker.no) – og behandles deretter. NRK som selskap er å betrakte som en kollaboratør, jfr. milorg.no

 

 

Cathrine Grøndahl

Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co

 

Politiets utlendingsenhet har i november 2016 gjennomført en omfattende aksjon mot unge afghanske menn som har fått avslag på asylsøknadene sine. 62 er fengslet. Beslutningene er tatt i fengslingsmøter som har vart ned i ti minutter.

– Jeg mener en slik samlebåndsbehandling ikke gir retten tid eller mulighet til å gjøre en individuell vurdering, sier Cathrine Grøndahl.

Hun var oppnevnt som forsvarer for fem av afghanerne, og kaller behandlingen av sakene på grensen til det uforsvarlige:

– Jeg fikk dokumentene dagen i forveien, og hadde forberedt en del rettskilder, blant annet rapporter om medisinske aldersvurderinger og om forholdene på Trandum. Da er det ekstra frustrerende at det hele fares over med harelabb, sier Grøndahl.

– Det er alvorlig å fengsle unge mennesker som kanskje er under 18 år, og bør bare skje dersom det er tvingende nødvendig. En kan godt forstå at det er problematisk at mange stikker av og blir borte, men unndragelsesfare gjelder først og fremst de som har reist rundt eller prøvd å stikke av før. Her er det snakk om folk som sitter på et mottak og ikke har gjort noe, sier Grøndahl.

 

 

Beate Grøvik

Rådgiver i Konsernstab Økonomi i Posten Norge AS

 

Deltar i Postens mentorprogram for arbeidsledige innvandrerkvinner høsten 2016.

 

 

Per-Erik Gåskjenn

Advokat

 

Advokatforeningen og jusprofessor mener politiet i desember 2016 brøt loven i iveren etter å få unge asylsøkere ut av landet.

 

Norske myndigheter har intensivert utkastelsen av unge asylsøkere, og aldri før har så mange instanser vært kritiske og bekymret for de mindreårige asylsøkernes rettssikkerhet og helse.

Nå retter Advokatforeningen krass kritikk mot Politiets Utlendingsenhet (PU). De mener PU bryter norsk lov i iveren etter å få de unge asylsøkerne ut av Norge

 

Etter å ha lest til en matteprøve la 17 år gamle Amir seg til å sove på Arna mottak utenfor Bergen. Klokken halv tre på natten ble han vekket av fire politifolk som lyste ham i øynene. Med håndjern på ble Amir kjørt til Bergen politistasjon, og satt på glattcelle uten å vite hvorfor. Amirs advokat, Per-Erik Gåskjenn, reagerer sterkt på myndighetenes fremgangsmåte. – For Amir så er dette selvfølgelig veldig traumatisk, og den påkjenningen som vi som samfunn påfører disse, den er altfor stor, sier Gåskjenn.

 

 

Georg Schjerven Hansen

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

 

UNEs vedtak er i juni 2016 gjerne lange, ofte på 10-15 sider, og de er ofte helt uforståelige for folk flest, også nordmenn. Noen ganger er vedtakene så kryptisk skrevet at selv vi, som har jobbet med dette i mange år, sliter, forteller Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), som hvert år bistår flere tusen utlendinger i Norge.

Han forteller at det kan få store konsekvenser når en utlending ikke forstår innholdet i vedtakene.

– Det kan i verste fall føre til at de ikke skjønner at de kunne søkt opphold på en annen måte eller gjort noe annerledes. Vi møter folk som har gått i årevis uten at noen har forklart dem hva de skal gjøre. De skjønner kun at de har fått avslag.

Schjerven Hansen mener at det er for lite hjelp å få fra fagfolk, selv om asylsøkere har rett på fem timer advokatbistand.

 

 

Thor Arne Hauge

Fagsjef hos asylmottaksoperatøren Link

 

Prisen for de som har engasjert seg mot etableringen av mottak på Kongsberg, må sies å være høy. Geir Lundheim er en av initiativtagerne til «Nei til 1000 flyktninger på Raumyr». Han kan fortelle at fagsjef Thor Arne Hauge hos asylmottaksoperatøren Link i en samtale dem imellom i januar 2016 påsto at det fremkom “brune” og “rasistiske” holdninger hos Facebook-gruppen.

 

 

Siri Hatlen,

Styreleder NMBU

 

NMBU jobber stadig for å ta inn flere flyktninger med relevant bakgrunn. NMBU deltar i Akademisk dugnad for flyktninger, og oppfordrer sine enheter sterkt til å ta inn flyktninger på praksisplass eller tilsvarende.

 

 

Joar Berg Henjum

Advokat

 

Mange titalls afghanske ungdommer har vært fengslet de siste ukene i begynnelsen av desember 2016. Den afghanske gutten har vært fengslet på Trandum i to uker. Borgarting lagmannsrett mener han er et barn. Likevel sendes han trolig til Kabul lørdag.

– Han har vært behandlet som en voksen og holdt fengslet som en voksen. Norges nest høyeste domstol mener han er et barn. Det burde fått konsekvenser, sier advokat Joar Berg Henjum.

Han ba Utlendingsnemnda om å omgjøre saken. Da fikk han avslag, men gjentok kravet fredag ettermiddag etter at lagmannsretten slo fast at han er mindreårig.

Afghaneren som har bodd på mottak i Svolvær, skal etter planen tvangsreturneres til Kabul sammen med flere titalls ungdommer som ble hentet på mottak over hele landet midt i november. Han kom alene til Norge for snart ett år siden.

Fra kommentarfeltet: Spiller alderstesten noen som helst rolle når det allikevel er stadfestet at det er trygt å sende tilbake migrantene? Skal vi gi permanent opphold til alle "ankerbarn"? Det virker som om mange mener at det eneste kriteriet for opphold skal være at asylsøkeren vil få det bedre i Norge enn i hjemlandet. At de som har kommet hit ikke ønsker å dra tilbake ser ut til å være tilstrekkelig grunn til innvilgelse av asylsøknaden for mange av aktivistene der ute.

 

 

Kjetil Haanes

Styreleiar i Amnesty Norge

 

Nyvald styreleiar i Amnesty underviser flyktningar og meiner Noreg behandlar afghanske mindreårige flyktningar alt for strengt samanlikna med andre land.

Kjetil Haanes (59) frå Gjerdsvika i Sande vart nettopp vald til ny leiar for styret i Amnesty i Noreg. Journalisten med ei lang fartstid i blant anna Sunnmørsposten brukar no delar av arbeidstida si på å undervise einsleg mindreårige flyktningar frå Afghanistan. Han er også lærar for afghanske mindreårige flyktningar sammen med Anita Reite Onen som også underviser flyktningane ved mottaket. Til saman er det fire lærarar som deler på denne jobben.

 

 

Emil Johnsen

Lege for papirløse flyktninger

 

De er noen av våre mest kjente skuespillere. Nå har de fått nok av polarisering, og hatsk politisk retorikk, og forbereder morgendagens store solidaritetsaksjon ved Stortinget i desember 2016.

Både Petronella Barker, Iselin Shumba, Emil Johnsen og Selome Emnetu spiller i «Reisen til julestjernen» akkurat nå, sistnevnte er selveste «Sonja». Samtidig er de sammen med skuespiller Janne Heltberg de sentrale skikkelsene bak norske skuespilleres nye aksjon «Slå ring rundt Stortinget – for solidaritet og medmenneskelighet». De håper på mange hundre deltakere på arrangementet i morgen ettermiddag på plenen utenfor Stortinget. Der skal skribent Evy Ellingvåg holde en appell om solidaritet, slampoeten Fredrik Høyer skal vise hvordan han ikke vil ordlegge seg, mens en lege for papirløse flyktninger, Nils Johnsen, skal fortelle om sitt arbeid. Det hele avsluttes med at musikalartisten Heidi Ruud Ellingsen leder an i allsang av «Tenn lys» (ettersom det også er 2. søndag i advent), før de frammøtte skal slå en fysisk ring rundt stortingsbygningen. Mange kjente skuespillere og kunstnere har sagt de vil stille opp, som Marie Blokhus, Gisken Armand, Espen Klouman Høiner og Lena Kristin Ellingsen. I bunnen ligger et sterkt humanitært engasjement for flyktningkrisen og mot tvangsreturer av barn til Afghanistan.

 

– De menneskene som sier at de «snakker rett fra levra», de har plutselig fått definisjonsmakt og hevder at de representerer samfunnet og «folket». Som barn lærer vi at mobbing ikke er greit. Plutselig opplever vi i Norge og i verden, at folk som mobber, det er også politikerne våre, mener Emil Johnsen, som for noen uker siden var den som ringte til blant andre Janne Heltberg og sa: «Nå må vi gjøre noe».

Og nå har de gjort noe. Resultatet er blitt en slags medmenneskelig motbevegelse på sosiale medier, som altså skal samles rent fysisk i morgen utenfor Stortinget.

– Det er plutselig bøllene som har fått definisjonsmakta. Mange av dem sier de vil forsvare de verdiene vårt land bygger på. Men da er det vi må spørre oss: Hva er det vårt land bygger på? Er det ikke solidaritet, medmenneskelighet, det å lytte til de svakeste i samfunnet? Det er slike verdier som kjennetegner Norge. Ikke det å snakke om andre mennesker på en nedlatende måte. Det kan vi ikke akseptere! sier Johnsen.

– Uansett hvilken asylpolitikk man mener Norge skal føre, uansett om man er for en streng asylpolitikk, så fins det grenser for hvordan vi kan være, snakke og uttale oss, mener Johnsen.

 

 

Anne Christine Kroepelien

Leder for bydelsutvalget i St. Hanshaugen

 

Oslo kommune ønsker i april 2016 å bruke Ila hybelhus for å huse flyktninger. Mottaket vil være et såkalt integreringsmottak. Der skal flyktninger som har fått opphold, eller som høyst sannsynligvis vil få det, bo mens de venter på å bosette seg i de enkelte bydelene i Oslo.

— Vi er positive til det. Bydelsutvalget fattet et vedtak allerede i fjor høst hvor vi ønsker flyktningene velkommen til bydel St. Hanshaugen. Vi vil gjøre vårt for å hjelpe til med å integrere dem, sier leder for bydelsutvalget i St. Hanshaugen, Anne Christine Kroepelien (H), til Aftenposten.

 

 

Cecilie Larsen

Askøy

 

Private ildsjeler finner bolig til flyktninger. På eget initiativ har to askøykvinner Sidsel Lundebø og Cecilie Larsen satt i gang gruppen «Positiv inkludering». De har allerede i august 2016 hjulpet et titall flyktninger med å finne egen bolig.

 

 

Mathilde Larsen

Vestby og Ås Røde Kors Ungdom

 

Som en del av TV-aksjonen i oktober 2016 inviterte Røde Kors og Tine innbyggerne i Ås og beboerne på Bjørnebekk Asylmottak til vennefrokost.

Begivenheten var end el av en nasjonal kampanje for bedre integrering av flyktninger i norske lokalsamfunn. I tillegg til tradisjonell norsk frokostmat hadde beboerne på Bjørnebekk disket opp med mange forskjellige retter fra sine respektive hjemland. Frokosten skulle egentlig være på Bjørnebekk, men interessen var så stor at arrangementet måtte flyttes til Ås arbeidskirke.

 

Mathilde Larsen og Casandra Wu fra Vestby og Ås Røde Kors Ungdom ønsket velkommen til frokosten. Sammen med resten av ungdomsorganisasjonen har de brukt mye tid på å stelle i stand. Røde Kors Ungdom stiller også regelmessig opp for beboerne på Bjørnebekk. – Annenhver søndag har vi forskjellige aktiviteter for barn og unge på Bjørnebekk, forteller Larsen og Wu. Til stede var også et filmteam som gjorde opptak som skulle brukes under sendingen av søndagens TV-aksjon.

 

Gina Lund

Direktør i Vox

 

Nå skal det bli lettere for flyktninger å få seg jobb. De skal kunne registrere kompetansen sin via en ny, elektronisk løsning allerede mens de sitter i mottak. Det er Vox, som er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, som har utviklet løsningen. Gina Lund, direktør i Vox, sier det vil bli kortere vei mellom å være i asylmottak og komme i jobb.

– Det starter med at man kartlegger kunnskapene hos flyktningene. Språkkunnskapene, utdanningen, arbeidserfaringer og annet relevant kompetanse. Vi i Vox, sammen med Utlendingsdirektoratet og IMDi har nå utviklet en digital løsning for å gjøre dette enklere enn det er i dag, sier hun. De prøver nå ut den nye løsningen på asylmottaket i Råde. Planen er at den skal settes i normal drift fra sommeren 2017.

 

 

Sidsel Lundebø

Askøy

 

Private ildsjeler finner bolig til flyktninger. På eget initiativ har to askøykvinner Sidsel Lundebø og Cecilie Larsen satt i gang gruppen «Positiv inkludering». De har allerede i august 2016 hjulpet et titall flyktninger med å finne egen bolig.

 

 

Jostein Løken

Advokat ved advokatkontoret Elden

 

Kjennelsen fra Borgarting Lagmannsrett kom kort tid etter at Oslo Byfogdembete løslot advokat Jostein Løkens klient som har vært fengslet på Trandum siden 17.november.

– Gutten tok kontakt torsdag ettermiddag. Det var egentlig en umulig sak. Begjæringen om midlertidig forføyning ble levert byfogden fredag morgen. Det er et stort fremskritt at de tar argumentasjonen vår på alvor - bare så trist at så mange enslige mindreårige har blitt flydd ut allerede, sier Løken.

Torsdag kunne en annen av hans klienter forlate utlendingsinternatet. Løken har saksøkt Utlendingsnemnda på vegne av tre unge afghanere og begjært midlertidig forføyning som gjør at de kan bli i landet til saken er behandlet på nytt i retten. Løkens hovedpoeng er at UNE har lagt feil fakta til grunn da de avslo asylsøknaden. Advokaten angriper alderstesten og viser til en rekke internasjonale rapporter som svekker troverdigheten til den svært omdiskuterte alderstesten som UDI i flere år har brukt for å fastsette alder på enslige mindreårige asylsøkere.

 

Fra kommentarfeltet: Spiller alderstesten noen som helst rolle når det allikevel er stadfestet at det er trygt å sende tilbake migrantene? Skal vi gi permanent opphold til alle "ankerbarn"? Det virker som om mange mener at det eneste kriteriet for opphold skal være at asylsøkeren vil få det bedre i Norge enn i hjemlandet. At de som har kommet hit ikke ønsker å dra tilbake ser ut til å være tilstrekkelig grunn til innvilgelse av asylsøknaden for mange av aktivistene der ute.

 

 

Birger Magnus

Storebrand

 

På en nyopprettet nettside i januar 2017 tilbyr Storebrand, som eneste norske bank, islam-godkjent finansiering til boligkjøp. Selskapet sier at nettsiden ble laget for å «lodde stemningen».

På nettsiden kan folk søke om boliglån «som oppfyller kravene til rentefrihet i islam». Det opplyses ikke hvem som står bak, annet enn at prosjektet er støttet av en større norsk bankaktør.

Overfor Vårt Land bekrefter imidlertid kommunikasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem, at dette er deres produkt.

– Dette er en pilotside for å lodde interessen for et mulig fremtidig produkt, sier han, og avviser at det allerede nå er mulig å ta opp slike lån hos dem.

Så langt har 50 potensielle kunder meldt sin interesse, og Storebrand avventer noen uker til før de avgjør om de skal gå videre med prosjektet.

 

 

Ragnhild Meisfjord

Seniorrådgiver i Udir.

 

Nå skal Oslo kommune lære barn norsk på rekordtid skriver media i november 2016. Oslo kommune tester nå ut hvordan barn og ungdom kan lære norsk på ned til tre måneder, straks de er kommet til Norge. - Her er det vesentlig at det er elevene som er aktive og ikke læreren, sier lærer Live Berger Brekke ved Språksenteret i Oslo. Språksenteret er et prosjekt fra høsten 2014 og ut skoleåret 2017/2018. Elevene lærer norsk intensivt.

Kursrekken fra Udir holdes i alle landets fylker. Samtidig samarbeider Udir med fylkesmenn, Helsedirektoratet, NAFO, universitet, høgskoler og RVTS om gjennomføringen av denne satsingen. Å lære barna og ungdommene norsk er første steg inn i vanlig skoleundervisning. Men språkopplæring er ikke nok.

 

– Skolen skal kunne ivareta hele barnet. Vi evaluerer fagseminarene i hvert fylke for å se hva lærere og andre som jobber med nyankomne barn trenger av kompetanse, sier seniorrådgiver Ragnhild Meisfjord i Udir.

 

 

Anne Myhrvold

Rektor ved Språksenteret

 

Nå skal Oslo kommune lære barn norsk på rekordtid skriver media i november 2016. Oslo kommune tester nå ut hvordan barn og ungdom kan lære norsk på ned til tre måneder, straks de er kommet til Norge. - Her er det vesentlig at det er elevene som er aktive og ikke læreren, sier lærer Live Berger Brekke ved Språksenteret i Oslo. Språksenteret er et prosjekt fra høsten 2014 og ut skoleåret 2017/2018. Elevene lærer norsk intensivt.

 

– Det er viktig for barn og ungdom å ha et visst språknivå for å kunne snakke med andre og bli en del av et miljø, sier rektor Anne Myhrvold.

 

 

André Møkkelgjerd,

Juridisk rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

 

Juridisk rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), André Møkkelgjerd er i juni 2016 enig i at UNE-brev kan være en prøvelse. – Innholdet i UNEs vedtak kan være vanskelig å forstå, ikke bare for utlendinger som vedtakene retter seg mot, men også for andre med kjennskap til Norge og norsk forvaltning. Vedtakene inneholder ofte mye tekst, hvor kun en liten av teksten er individuelt rettet inn mot utlendingens sak. Møkkelgjerd er glad for at UNE nå tar kommunikasjonen med brukerne på alvor. – Det er derfor bra om UNE kan finne en løsning som ivaretar både språklig og juridisk presisjon, samtidig som de på en pedagogisk måte forklarer hva som har vært avgjørende i den enkeltes sak, sier han.

 

 

Margreth Olin (Margreth Olin Mykløen)

Regissør

 

I april 2106 er det duket for giganthøring om asyl i Stortinget. Der vil regissør Margreth Olin fortelle om menneskene bak tallene.

– Ungdommer som var sterkt traumatisert da de kom til Norge, har klart seg svært dårlig. Mange har blitt alvorlig syke av å leve i midlertidighet. Dette må vi ta på alvor, sier Olin.

I 2012 lagde hun dokumentarfilmen «De andre» om enslige mindreårige asylsøkere som får begrenset opphold. Olin er ikke enig med innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp), som har foreslått midlertidig opphold for flere og yngre enslige mindreårige asylsøkere enn det som er regelen i dag. Den kontroversielle endringen vil ikke ha ønsket effekt mener hun.

Fra kommentarfeltet: Barn med og uten beskyttelsesbehov fortsetter å komme til Nord Europa fordi vi betaler for det. Verdens farligste barnearbeid skapes og markedsføres av slike som Margreth Olin mens regningen sendes til de svakeste i samfunnene våre. Skammelig.

 

 

Ida Pinnerød

Ordfører i Bodø

 

Sylvi Listhaug kommer i august 2016 til Bodø for å møte flyktninger. Statsråden skal blant annet møte flyktninger som har gjennomført kurs i norsk og samfunnsfag og fått seg jobb i Norge. Ordfører Ida Pinnerød ser frem til statsrådbesøket og til å fortelle hvorfor det går så bra i Bodø. – Det jeg er spesielt stolt av er arbeidet de frivillige har lagt ned. De har gjort mye for at vi har en god situasjon i kommunen og for at mange flyktninger føler seg godt mottatt når de kommer til Norge. – For oss er det viktig å formidle hva som skal til for å ta imot flyktninger på en god måte og hvordan vi kan jobbe godt med integreringen, sier Pinnerød.

 

 

Georg Fredrik Rieber-Mohn

Styreformann i Fritt Ord

 

Nettavisen skal lage nyheter på polsk og arabisk i september 2016. Fritt Ord gir jevnlig tilskudd og støtte til prosjekter innenfor kultur, ytringsfrihet, medier og litteratur, og nå er høstens første bevilgningsliste klar. Blant de nye prosjektene på listen denne gang er 300.000 kroner til Nettavisen for en satsing på innhold for folk med fremmedspråklig bakgrunn.

 

 

Brynjulf Risnes

Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett

 

Advokatforeningen og jusprofessor mener politiet i desember 2016 brøt loven i iveren etter å få unge asylsøkere ut av landet.

 

Norske myndigheter har intensivert utkastelsen av unge asylsøkere, og aldri før har så mange instanser vært kritiske og bekymret for de mindreårige asylsøkernes rettssikkerhet og helse.

Nå retter Advokatforeningen krass kritikk mot Politiets Utlendingsenhet (PU). De mener PU bryter norsk lov i iveren etter å få de unge asylsøkerne ut av Norge

Etter å ha lest til en matteprøve la 17 år gamle Amir seg til å sove på Arna mottak utenfor Bergen. Klokken halv tre på natten ble han vekket av fire politifolk som lyste ham i øynene. Med håndjern på ble Amir kjørt til Bergen politistasjon, og satt på glattcelle uten å vite hvorfor.

 

– Det virker som om de bevisst har hoppet bukk over flere rettssikkerhetsgarantier. Det er veldig vanskelig å tro på at dette er tilfeldig, sier Brynjulf Risnes i Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett.

 

 

Cecilia Sognæss

Rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

 

Mens Norge intensiverer utsendingen av afghanere, gjør svenskene det motsatte i desember 2016. Da ble det klart at svenske myndigheter snur i sin vurdering av Afghanistan. En forverret sikkerhetssituasjon gjør nå at alle landets 34 provinser betegnes som mer usikre enn før - noe som gjør terskelen lavere for å få asyl i Sverige.

Den nye svenske sikkerhetsvurdering taler for at også Norge bør gjøre en ny vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, mener NOAS.

 

- Det som er helt klart er at alle rapporter i 2016, ikke bare svenskenes, taler for at situasjonen blir verre i Afghanistan. Derfor er det grunn til å være litt ekstra forsiktig, særlig når det gjelder barnefamilier, og man bør nok ta en ny vurdering på om alle provinsene bør betegnes som trygge, sier rådgiver Cecilia Sognæss i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

 

 

Bjørn Erik Sættem

Storebrand

 

På en nyopprettet nettside i januar 2017 tilbyr Storebrand, som eneste norske bank, islam-godkjent finansiering til boligkjøp. Selskapet sier at nettsiden ble laget for å «lodde stemningen».

På nettsiden kan folk søke om boliglån «som oppfyller kravene til rentefrihet i islam». Det opplyses ikke hvem som står bak, annet enn at prosjektet er støttet av en større norsk bankaktør.

Overfor Vårt Land bekrefter imidlertid kommunikasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem, at dette er deres produkt.

– Dette er en pilotside for å lodde interessen for et mulig fremtidig produkt, sier han, og avviser at det allerede nå er mulig å ta opp slike lån hos dem.

 

Så langt har 50 potensielle kunder meldt sin interesse, og Storebrand avventer noen uker til før de avgjør om de skal gå videre med prosjektet.

 

 

Mari Sundli Tveit

Rektor NMBU

 

NMBU jobber stadig for å ta inn flere flyktninger med relevant bakgrunn. NMBU deltar i Akademisk dugnad for flyktninger, og oppfordrer sine enheter sterkt til å ta inn flyktninger på praksisplass eller tilsvarende.

 

 

Trygve Tveter

Asyladvokat

 

Den kjente asyladvokaten Trygve Tveter er i desember 2016 sjokkert over Utlendingsdirektoratets (UDI) siste utspill overfor en afghansk familie med flere mindreårige barn. - Ekstrem forvaltning, sier Tveter om det som kan ende med tilbakekalling av hele familiens oppholdstillatelser.

Fordi Omidullah (23) hadde vært tolk for amerikanerne, fikk hans mor og flere mindreårige søsken i 2014 opphold i Norge.

 

Fredag 25. november, fikk Omidullah nei da han selv senere søkte om opphold. Nå har UDI varslet at også moren og søsknene kan bli sendt tilbake. Begrunnelsen er at Omidullah fikk et endelig avslag fra Utlendingsnemnda (UNE) i september i år. Dette vil, ifølge UDI, gi moren og søsknene det nettverket de til nå har manglet i Afghanistan.

«Vi mener at utlendingens voksne sønn, Omidullah, utgjør et nettverk for henne og barna», skriver UDI. Dermed er en forutsetning for oppholdet i Norge borte - «at hun er enke/enslig kvinne uten nettverk».

 

 

Arne Viste

Daglig leder og ansvarlig eier i Plog AS

 

UDI vil ikke anmelde, påtalemyndigheten vil ikke straffeforfølge og arbeidet fortsetter uhindret. «Retten til arbeid» har godt juridisk vern. Myndighetene frykter utfallet av en rettssak mot bedrifter som gir papirløse asylsøkere arbeid, skriver Arne Viste. UDI bør nå svare på følgende spørsmål: Hvorfor anmeldes ikke Plog AS som i mer enn to år har gitt arbeid til ureturnerbare asylsøkere med endelig avslag på asylsøknaden.

 

 

Judith van der Weele

Psykologspesialist

 

Psykologspesialist Judith van der Weele mener i mai 2016 at norske myndigheter bagatelliserer betydningen kulturell identitet har for minoritetsbarn. – Å la kortsiktig sikring fra vold og kortsiktige innvandringspolitiske hensyn gå foran barnets beste er langsiktig strukturell vold satt i system, sier Judith van der Weele. Som psykolog har hun arbeidet i feltet vold, traumebehandling og migrasjon siden 1992. Hun har også jobbet med familievold i etniske minoriteter. – Når en tilknytningsperson er fraværende over tid kan det for et barn oppleves som om den fraværende er død. Fraværet utløser ofte massive sorgreaksjoner, klamring, aggresjon eller desorganisert adferd, sier Judith van der Weele.

 

Fra kommentarfeltet: Dette står i sterk kontrast til hva Støre og Tadjik har presentert om norsk kultur, den er knapt eksisterende og det vi har av kultur er egentlig multikultur da vi alle har samme opphavet ifra Afrika - kan en forstå det slik at ekspertisen v Judith van der Weele ikke er enig med Arbeiderpartiets Støre og Tadjik? Hvem har rett i dette tilfellet?. Vi kan i verstefall påføre generasjoner av nordmenn med arvesynd for traumene vi påfører disse barna, ala arvesynden for slavehandel og kolonisering hvor vi hvite står i evig gjeld til alle ikke hvite som føler seg krenket for to tre hundrede år siden! Den muslimske slavehandelen skal jeg ikke nevne så mye om da den er åpenbart fritatt for historisk betydning og fort leder inn på korstog og terror. Summa sumarum kan det kanskje være en tanke å la disse barna få adekvat hjelp i sine nærområder av sine kulturelt egne, hvor vi kan hjelpe deres egne å hjelpe barna. Særskilt er det vesentlig å påpeke at kostnadene for hjelp i nærområdene normalt utgjør syv ganger så mye hjelp som fejrnhjelp (i Norge ol).

 

 

Margaret Westgaard

Avdelingsdirektør i Utdanningsetaten

 

Nå skal Oslo kommune lære barn norsk på rekordtid skriver media i november 2016. Oslo kommune tester nå ut hvordan barn og ungdom kan lære norsk på ned til tre måneder, straks de er kommet til Norge. - Her er det vesentlig at det er elevene som er aktive og ikke læreren, sier lærer Live Berger Brekke ved Språksenteret i Oslo. Språksenteret er et prosjekt fra høsten 2014 og ut skoleåret 2017/2018. Elevene lærer norsk intensivt.

 

-Vår foreløpige evaluering i våres viser at Språksenteret bidrar til å utvikle kvaliteten i opplæringen av nyankomne elever, sier avdelingsdirektør Margaret Westgaard i Utdanningsetaten

 

 

Sissel Aarak

Leder for Nasjonale program i SOS-barnebyer Norge

 

Familiehjem er en ny modell som er under utvikling av SOS-barnebyer Norge. - Vi ønsker å vise hvordan en kommune kan ta imot, bosette samt gi en god og langsiktig omsorg til enslige mindreårige flyktningbarn som kommer til Norge, sier Sissel Aarak, leder for Nasjonale program i SOS-barnebyer Norge i mai 2016.

 

 

Svein Aarseth

Leder for Rådet for legeetikk

 

Barnelegen Jens Grøgaard og Utlendingsdirektoratet får i desember 2016 kritikk av Rådet for legeetikk for å utføre tester av mindreårig enslige asylsøkere. Metoden er visstnok omstridt og kritiseres tilsynelatende av en rekke fagforeninger. Særlig VG og TV 2 har gjengitt dette ukritisk. Rådet for legeetikks kritikk av Grøgaard skjedde etter klage fra Nordland legeforening som i klagen påpekte at det er et «økonomisk motiv bak legens virksomhet».

Nordland Legeforening ledes av Margit Steinholt. Hun er leder for partiet Rødt i Alstadhaug og har kommet med politiske utspill i asyldebatten mer enn en gang.

 

I mars var Steinholt medforfatter av en sterkt kritisk kronikk i Aftenposten. En av forfatterne er Svein Aarseth – som er leder for Rådet for legeetikk – som tok Nordland legeforenings klage til følge. Den norske legeforening skriver at han er asylpolitisk engasjert:

«Han har vært en av initiativtagerne og jobbet som frivillig for helsetjenesten for papirløse migranter siden 2009. ... Helsetjeneste til papirløse migranter reiser viktige medisinske, etiske og politiske spørsmål og vi er sikre på at hans engasjement for denne gruppen vil fortsette.»

 

Urna Nuncat